Damebunad fra Aust-Agder, Åmlibunad

Stakk i vadmel eller ullstoff

Bred fangfold midt foran, 2-3 folder ut mot sidene. Tett rynking bak. Nederst kantet med rødt, så en bredere grønn kant, derpå en rød smal øverst. Dette kan variere. Smal, gul «flettesøm» mellom den grønne/røde kanten. Øverst på den røde kanten sys grønn «kjedekrok». Livet er kantet med en rullekant av stakkestoffet. Stakken må ikke være subbesid.

Opplut i damask, silkebrokade eller ull

Den er kort (empirie), ca. 1 håndsbredde opp fra livet. Oppluten er kantet med vevde, mønstrede bånd langs utskjæringen. Ryggen er pyntet med sølvbånd. Oppluten er sydd fast i stakken.

Forkler

Til Åmlibunaden kan du velge flere type forkleer. Mest kjent er nok det hvite linforkleet med broderier. Vi har i tillegg fått rekonstruert kattunforkleer i bomull med håndtrykk i pigmentfarger. Du kan også få forkle i ullmuselin og ulldamask.

Skaut i hvit lin

Broderes i rosesøm med plantefarget spelsaugarn. Skautet blir lagt i tresnipp oppe på hodet. Enden føres ned langs hodet og blir tredd gjennom en «helle» (løkke, ca. 12 cm) bak i nakken og så ført samme vei opp til hodet. Her knyttes en flat knute. Hvite eller røde frynser nederst. Hårbånd er et alternativ – vevd på grindvev.

Skjorte sys av hvit lin

Hvit søm med lingarn på skulderstykkene, hals- og håndlinning. Hvitsømmen har navn som tagger, kjedekrok, valknuter og rukkekrok. Alle delene er rektangulære.
Det benyttes lik skjorte til dame- og herrebunaden.

Sølv

Aust-Agder bunaden (Åmlibunaden) til dame er vakkert utsmykket med sølv, og en «startpakke» vil som regel bestå av halsknapp, mansjettknapper en rose og en bolesølje, maljer og trekktråd samt spenne til belte.

Understakk i rødt, grønt eller stripet bomullstøy

Stakken har folder og rynker som stakken. Understakken skal tjene som underbyggelse for stakken slik at denne kommer til sin rett. Før i tiden brukte man også denne til hverdags. Veiene var ofte ulente og sølete, og damene løftet opp utenpåstakken for å spare den. Derfor måtte understakken være pen slik at man slapp å skjemmes.

Belte kan være vevd på grindvev eller av sølv

Sølvbeltet kan være kistebelte (har fått navn fordi platen er buttet ned på alle fire sidene) eller stølebelte (støle er støpt og har sitt opphav i ordet støpul: gammelnorsk og betyr støpe). Beltet er hektet sammen midt foran med en spenne.

Strømper

Strømpene er strikket i ullgarn, rekker til kneet og holdes oppe av slengde sokke-bånd i flere farger. Damestrømpene er gjerne røde eller sorte. Blå strømper kan brukes sammen med kalemank opplut. Oklestrikk og krone danner mønster på damestrømpene. Leggene er vide, for før i tiden var det fint å ha kraftige legger.

Sko

Disse er gjerne lave, sorte med støpte spenner som det finnes flere typer av. Knappestøvel med høyt skaft er et annet alternativ. Vi forhandler sko fra Klaveness og Tyrihans.

Trøye lages i samme stoff som stakken

Finnes i to typer: Dølemo og Fiskevatn. De er like i snittet, men kantingen på ermene er forskjellige. Trøyen er tettsittende med smale armer. Folder midt bak. Liggende krave med grønn eller rød kanting. Trøyen lukkes foran med to sølvspenner. Ryggen har midtsøm og svingete sidesømmer. Armene og fremstykket har grønn kant med rød tittekant Broderte med kjedesting. 4 eller 5 blinde knappehull og 5 eller 6 knapper på hver side. 2 eller 3 knapper på armene.