Åmlibunaden er en drakt som bygger på funn fra bygdene Åmli, Gjøvdal, Tovdal og Mykland som utgjorde Åmli kirkesogn. Funn av klesplagg er datert til slutten av 1700-tallet og første del av 1800-tallet.
Sørlandet hadde på den tiden nære handelsforbindelser med Europa. Brokade, damask, sølvbånd, silketørkle, flamske og engelske klede samt sølv var ting sjøfolkene tok med seg hjem.
Til herrebunaden hører:
skjorte, vest, bukse (lang- eller knebukse), strømper/hoseband, sko, hatt, trøye og sølv.
er kopi av draktplagg fra midten av 1800-tallet. Både knebukse og langbukse har vært brukt sammen med korttrøya. Bukse og trøye er i svart vadmel. Buksa er høy i livet og har en bred klaff som når helt ut til sidesømmene. Knebuksa har splitt nederst som knappes med tre sølvknapper.
er bygd på mannskleder som ble brukt i de indre østre bygder på 1700-tallet og utover 1800-tallet frem til den sorte trøya kom på moten. Gråtrøya er sydd etter modeller fra Tovdal (trøye og vest) og Jorkjend i Holt (bukse).
Vest er i småmønstret silke og brokade. Den har oppstående krage, og er dobbeltspendt med fem par sølvknapper. Slagene er nedknappet med en sølvknapp. Ryggen er av grått lin.
Skjorten sys av hvit lin. Hvit søm med lingarn på skulderstykkene, hals- og håndlinning. Hvitsømmen har navn som tagger, kjedekrok, valknuter og rukkekrok. Alle delene er rektangulære. Det benyttes lik skjorte til dame- og herrebunaden.
Lave, sorte sko med støpte spenner som det finnes flere typer av.
Bunaden
Etter bruk skal bunaden luftes, børstes og henges bort i en pose av stoff (ikke plast) på et luftig sted.
Skjorte
Bunadskjorten vaskes ved 60 grader etter bruk. Skjorten kan gjerne oppbevares i et putevar. Ta så frem skjorten og stryk den ca. tre dager før den skal brukes.
